Hvem er egentlig sametingspresidenten i Sverige?

Forrige uke gjorde jeg en skikkelig sametabbe (har lært hos Nordlys å lage nye ord med å dytte ordet ”same” til hvilket som helst annet ord)
Reiste til Kirkenes. Skulle være møteleder og greier. Ikke på hva som helst, nei det var rett og slett historiens andre urfolkskongress i Barents. 100 delegater tilstedet. Passelig godt forberedt. Passelig skjelven. Min første offentlige urfolksoppgave etter Riddu (livet mitt er nå litt slik: Før og etter Riddu)

Så til saken:

Kvelden før kongressen jeg da skal lede, sitter jeg i trivelig lag med mange samiske politikere og viktige personer fra samiske institusjoner i hotellbaren. Ved siden av meg setter det seg en voksen mann og vi starter å snakke. På samisk. Dette skjer ofte når jeg møter folk i slike settinger for første gang. Men på ett eller annet tidspunkt (ganske raskt) må jeg bryte sammen å si at nå må vi ta samtalen videre på norsk, fordi jeg rett og slett ikke kan mer, samisk. Det er alltid et pinlig øyeblikk for meg, og jeg innbiller meg at det er det for den jeg samtaler med også. Så jeg løser det, som mange andre ting, med å være offensiv. Kanskje litt i overkant. Slik jeg også var i denne situasjonen. Så det første jeg sier på norsk til mannen ved siden av er dette:
Så, hvem er du egentlig?

Det blir helt stille før aller rundt bordet spruter ut i latter. Han selv reiser seg bare og humrer mens han går bort til baren. Jeg får da høre det selvsagte, som du sikkert alt har forstått fra overskriften allerede: Det er sametingspresidenten i Sverige.

 

Blogg er en type nettsted for publisering av såkalte blogginnlegg som vanligvis publiseres av enkeltpersoner.

Etter en skikkelig lang pause har jeg bestemt meg for å ta opp bloggingen igjen. Jeg har blogget meg gjennom 4 år med Riddu Riđđu og det er utrolig verdifullt for meg å ha nå etterpå. Av og til var livet så stressende at jeg nesten ikke husker hva jeg opplevde mens det sto på, andre opplevelser står klokkeklart i minnet. Uansett er det fint å ha et tverrsnitt elektronisk dokumentert på internettet.
Derfor tar jeg det opp igjen. Selv om livet er tilsynelatende, og foreløpig, mye roligere enn i forrige bloggeperiode. Og kanskje kjedeligere. Hvem vet. Men jeg skal i alle fall forsøke å blogge litt om det jeg driver med, det jeg tenker på. Om urfolk, kunst, kultur, nordområdet, nord-norge etc. Men mest av alt om bare livet.

Ps: Hvis du blar deg bakover i denne bloggen vil du finne gamle blogginnlegg fra jeg var festivalleder i Riddu Riđđu. Denne bloggen er altså bygget på den gamle, og har bare byttet navn. Det hele føles ganske naturlig, for det jeg har i historikken har vært med på å forme den jeg er i dag. Både elektronisk, og analogt.

Bare Ragnhild

Tro det eller ei, men jeg har faktisk noen som er innom denne bloggen nesten daglig, selv om det har vært fullstendig mangel på oppdatering siste måneder (Ja, Mamma jeg vet at du er en av dem)

Saken er den at sommeren var over på et smell. Og 1.september, min siste dag som festivalsjef for Riddu Riddu var der før jeg ante ordet av det.  Til det har jeg følgende å si:

De 4 mest spennende årene i mitt liv som festivalsjef for store, lille Riddu Riddu er nå over. En læringskurve herifra til månen. Vennskap, samhold, konflikter, latter, tårer. Det viktigste av alt, selve livet. Tusen takk staben ♥ Venner og familie for at dåkker har stått med meg i min livs viktigste oppgave. Vær der også når toget og stopper.

Nå skal jeg få erfaringene og opplevelsene litt på avstand, og være «Bare Ragnhild» (Og det er ikke alltid bare-bare) Fortsett gjerne å følge bloggen min. Lover at om en stund skal den være  full av det som er det nye livet mitt, som for tiden utspeiler seg på Sunshine Coast, Australia ❤

Og tusen takk for at du har fulgt meg gjennom denne bloggen. Det har vært en berikelse for meg å kunne dele opplevelsene med dere.

Hilsen til staben søndag

Vi kjenner alle historien om da Tor og Håkon banka på døra til Lene og sa; ”Hei, vil du være med å redde verden?”  Med det ønske ble altså Riddu grunnlagt for 20 år siden. Kontrastene er stor fra denne lille fine fortellingen, til det dramatiske døgnet Lene og Atle har hatt, sammen med hundrevis av andre foreldre. Våres tanka går først og fremst til dem – hele tiden!

Denne helga fikk vi en kraftig påminnelse om hvor viktig våres arbeidet fortsatt er. Riddu arbeider for respekt og vennskap på tvers av etnisitet, landegrenser, kulturer,– rake motsetningen av alle skiller som noen bruker for å dyrke hat og ondskap.

Vår oppgave er å forandre det som skaper hat, motsetninger og vold, men samtidig bevare det beste hos oss og mellom oss: kjærlighet, varme, åpenhet og felleskap.

Dette her som lå an til å bli tidenes Riddu – og på et vis ble det også det! Det ble den viktigste påminnelse om hvorfor det vi driver på med er helt nødvendig. I tillegg er det viktig for meg å poengtere at årets Riddu var en gedigen suksess! Frem til fredag kl 17.

Jeg stolt over den avgjørelsen vi i fellesskap tok. Jeg er stolt over hvordan staben taklet dette. Jeg er stolt over den jobben Christina la ned for å få på plass det som ble en særdeles vellykket minnekonsert.  Du e virkelig en superprodusent. Spesiell takk også til Anita. Vi satt innelåst på mitt kontor natt til lørdag og gjorde en pakt: Uansett hva morgendagen bringer så skal vi takle dette. Og det gjorde vi

Tiden som kommer blir vanskelig for alle. Jeg tror at det beste man kan gjøre er å vise sin støtte ved å gi av sitt engasjement  i arbeidet for felleskapet.  Så jeg må be alle til å samle dere omkring Riddu. Det er godt for oss alle. Det er viktig for Riddu.  Hjelp Kirsti og Christina i året som kommer også håper jeg vi møtes her igjen neste sommer med enda større styrke og fornyet tro på fremtiden.

Nå som det ble som det ble slik, står vi ovenfor noen store utfordringer, ikke minst økonomisk. Dere skal vite at jeg skal gjør alt som står i min makt for å rydde opp i det økonomiske før eg overlater skuta.

Og det leder oss over til det som er mindre viktig men som også er en del av denne festivalen, for min del. Og det at dette er mitt siste år som deres leder.
Det har vært helt fantastiske år. Noen prøvelser har det selvsagt vært, og ingen prøvelse i verden kan måle seg med det vi har vært igjennom nå.

Men eg vil benytte anledningen å takke dåkker alle. Av hele mitt hjerte. For vennskap, støtte, klokskap og konfrontasjoner. Dåkker har gjort meg til et helere menneske. Eg har den siste døgnet fått mye skryt for mitt lederskap. Dåkker skal vite at det er dåkkker som har gjort meg til den lederen eg e i dag.

Kirsti og Christina, kollegaer. Hjertevenner. La det for alltid være sånn. Eg kan ikke klare meg i hverdagen uten kontakten med dåkker.

Til slutt vil eg rette en stor personlig takk til Henrik som har bært meg på gullstol og kastet meg til ulvene.
Tusen takk for meg

Trenger vi alle merkelappene?

Trenger vi alle merkelappene? @Ørjan Bertelsen

 

Likestillingsseminaret «Trenger vi alle merkelapene?» åpner med en ”performance lecture” ved Åarjelhsaemien Teatere og arrangeres av Likestillings- og Diskrimineringsombudet og Gáldu. Finner sted kl.12 i Seminarlavvuen, kom kom! Ei omså korr fantastisk forestilling, og et omså korr viktig spørsmål! Håper å se deg der!

Klar – ferdig – Riddu Riđđu!

Nå koker det på kontoret, på sletta og i blodet til alle de fantastiske folka som driver fram denne 20 åringen! Riddu Riđđu er i gang og om du har glemt hva du bør ha med i snippsekken når du vender nesa ut mot oss kan jeg hinte litt:

 

  • Lavvu (eller telt)! Helt om dagen, helt om natta, men sove må du (del gjerne, koselig det)
  • Familiecampen! Husk at du også kan campe på familiecampen, enten du har familien med eller ei. Men husk og respekter at poenget med familiecampen er at man også skal få sove, så festen, den tar du nede på hovedcampen 😉
  • Pakk lett/rett/tett! Husk at parkeringa skjer nede ved Løkvoll, og så busses du opp med Riddu Riđđu-bussen 🙂 SÅ om bagasjen din er i tusen deler kan det være lettere om du har pakka deg for festival i sen sekk
  • Noe på lur! Er du av den flotte festivaltypen som kommer med ungene på festival (og kanskje de er med på Barnefestivalen?) kan det være fint å ha med noe på lur, et nytt blad, en leke de ikke viste ble pakka, en eske sukkertøy, såpebobler…. Og nok med skift.
  • Niste! Vi selger frokost, lunjs, middag og alt i mellom, men litt mat i sekken skader ikke. Matbutikk på Løkvoll om du ønsker det
  • Ikke dårlig vær, bare dårlig klær! Vi har så klart bestilt sol, men skulle det bli litt kjølig eller vått, ha klær for allslags vær (og ja, da tenker jeg også på bikini!)
  • Meld deg på! Noen kurs og seminarer er fullbokka, men ikke alle 🙂 Sjekk ut programmet på www.riddu.no
  • Kontanter! Kort er gyldig valutta, men jammen har vi ikke også minibank i informasjonen. Ingen grunn til å gå tomhendt fra den bugnende markedsplassen vår…(og der tar de fleste også kort)
  • Se og hør! Solbriller, briller, kamera og ørepropper (men vi har, vi har)
Men det viktigste av alt: GODT HUMØR! 20 års jubileum folkens, og tidenes program, dette blir førsta fint!

«Festivalstandard»

I dagen Nordlys kan man lese en liten artikkel som heveder at jeg ønsker å få til en «festivalstandard» og videre at Bukta og Døgnvill er i grenseland av hva man kan kalle for festival.

Bare for å ha det klinkende klart. Det har jeg aldri, aldri sagt!

Jeg har sagt at det er umulig å sammenligne priser på festivaler som er så forskjellige som for eksempel campfestivaler og musikkfestivaler.

Takk skal dåkker fyfaken meg ha Nordlys. Dette her er bare tull!

Over og ut.

What`s up North?

åååååå – dette her prosjektet er mitt favorittprosjekt under årets Riddu! Hadde det ikke vært for at jeg va opptatt med masse andre saker på den tiden så skulle jeg sotte på fremste rad. Vær du trygg!

Et seminar for unge urfolk altså, hvor vi spør; What`s up north? Hva bryr dere dere om i Nordområdet?

Et knippe storheter, om jeg kan få si det slik skal sitte i panelet. Se bare her:
− Anastasia Chukman, itelmen fra Kamchatka og visesjef i FNs ekspertmekanisme for
urfolks rettigheter (og djevelsk god på tradisjonell dans fra Kamchatka, helt øst i
Russland)

− Ben Powless, mohawk fra Six Nations-reservatet i Canada, superaktiv i Indigenous
Environmental Network, kjempet side om side med urfolkene i Peru i fjor, og tok
samtidig bilder mens politi og militæret drepte de som sto i veien (jobber nå med
fotodokumentar fra oljesandopplegget i Alberta, Canada)

− Jesse Tungilik, inuitt fra Nunavut (har jobbet for Arktisk Råd sitt urfolkssekretariat i
København og reist rundt i verden)

− Olga Egorova, ung same fra Russland som er medlem av det valgte rådet som jobber for
å lage Sameting i Russland – langt fra lett!

− John Asle Boine Somby – valgt inn i SUPU (Sametingets ungdomspolitiske utvalg) og Barentssame

ER DU MELLOM 13-30?? MELD DEG PÅ HER Å FÅ HALVPRIS PÅ FESTIVALBILLETTEN DIN!!

Innpust

20110710-141514.jpg

Et lite døgn hjemme i bardomshjemmet. Med fjæratur,bålkaffe, familien og verdens fineste utsikt.

20110710-141542.jpg

Med tusenvis av sjell som tanteungen (4 år) har plukka og laget et helt univers med

Da er det godt å trekke inn pusten. I morgen smeller det. Uka før Uka

God søndag!